Telemarkfeet – Norges eldste husdyrrase.

Skrevet av Telemarkfe.no . Publisert i Avl og bevaring

Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Telemarkfeet ble etablert i 1856. Etter initiativ fra statsagronom Johan Lindequist ble det avholdt dyrskue på Moen i Kviteseid for telemarksfeet. Utstillingen ble avhold 19. september 1856, det var påmeldt 91 kyr, 13 kviger og 4 okser, i tillegg møtte det en stor del storfe som ikke var påmeldt i tide. Det ble gitt to 1. premier, fem 2. premier, to 3. premier og fire 4. premier.

Ved de første utstillingene var rasen anerkjent i flere farger, blant de premierte kyrne finner man rødsidete, svartsidete, gråsidete, brunsidete og enkelte botete (flekkete) kyr. Etter hvert ble de svartsidete og gråsidete kyrne ikke premiert og siden ikke godkjent ved påmelding. I dag skal telemarkfeet være rødsidet eller brandsidet, men de rødsidete er de mest typiske for rasen.

Allerede i 1857 etablerte Norges Vel den første stamhjorden for telemarkfeet, denne var på Mæla i Skien. Det ble kjøpt inn ti kyr og en okse i oppstarten. Johan Lindequist satte opp disse kravene til dyrene som skulle kjøpes inn til stamhjorden:

”Legemsbygningrn maa være den, som Erfaringen har viist ar være den bedste for udmerkede Melkekøer, nemlig let og fiint Hoved med store fremstaaende øine, fiin Hals langstrakt Krop med temmelig lig Ryg og forholdsviis mer korte end lange Ben, samt lang og fiin Hale.

De maa ha fine fremad, udad og opad bøiede Horn.”

Stamhjorden skulle ha som oppgave å spre gode avlsdyr av rasen. Den første stamhjorden ble nedlagt etter bare 10 års drift. Det ble siden opprettet flere stamhjorder, men det ble ingen suksess.

Fra 1866 er det Seljord som blir hovedarenaen for dyrsku for telemarkfeet, en tradisjon som holdes i hevd i dag. Utstillingene i Seljord har vært viktige i telemarkfeets utvikling med bedømming av avlsdyr og en viktig plass for kjøp og salg av livdyr.

Telemarkfeet ble snart ansett å være rasen for fjellbygdene, mens man fortsatt mente at det importerte ayshirefeet fra Skottland passet best i flatbygdene. Telemarkfeet ble på denne måten spredt over hele Norge.

På slutten av 1800-tallet er det en avlsretning som kalles ”stedegenhetslæra” som gjør seg gjeldene. Stedegenhetslære fikk etter hvert stor oppslutning, og det ble fokus på de lokale fetypene som man mente var best tilpasset. Dette førte til etableringen av de andre gamle norske storferasene vi kjenner til; østlandsk rødkolle, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) og dølafe. Selv om telemarkfeet ikke lenger var den foretrukne rasen i distriktene for de andre rasene, var det mange som beholdt ei telemarkku på båsen, for det var fortsatt ei ku som hadde stor status blant mange bønder. Til tross for stedegenhetslære hadde telemarkfeet etablert seg stabilt i indre Hardanger og bygdene rundt Voss i Hordaland, i deler av Agder-fylkene og de indre bygdene i Vestfold. I Buskerud hadde rasen stor utbredelse, særlig etter at hallingdalsfeet gikk inn i telemarksrasen, i Oppland hadde telemarksfeet også et godt fotfeste, særlig rundt Valdres, der valdresfeet gikk inn og ble en del av telemarkfeet. I Hedmark var telemarkfeet tidlig en betydelig rase, opprettelsen av en stamjord for rasen på Jønsberg på Stange i 1858 bidro til å gi telemarkfeet et godt fotfeste i distriktet.

Stambokføringen av rasen ble startet i 1917, men det tok tid før den første stamboka for telemarkfeet ble utgitt i 1926.

Landlaget for Telemarkfe ble etablert 10. mars 1921 etter initiativ fra Telemark Landbruksselskap. Under landslaget ble det i 1922 opprettet fylkeslag i Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland og Hedmark. I Landslagets formålsparagraf fra 1922 står det ”Laget har til formål å arbeide for utviklingen av Telemarkfeet til en trivelig, velbygd, kraftig og riktytende melkerase. Arbeidet herfor skal skje i tilknytning til de offentlige arbeid.”

Bruken av sædoverføring startet i Norge i 1938, og fra 1946 hadde telemarksfeet de to første oksene til tapping av sæd. Fra 1947 tok Landslaget over oksestasjonen på Flita, dette året ble 787 kyr inseminert med telemarkssæd. I 1956 ble det gjort vedtak om flytting av stasjonen, og Landslaget kjøpte Lien i Bø i Telemark.

I dag er Lien oksestasjon nedlagt og gjort om til et museum over den siste oksestasjonen for telemarkfeet.

Fra starten på 1960-tallet mistet telemarkfeet terreng til fordel for norsk rødt fe (NRF). NRF hadde etablert seg i Hedmark og flatbygdene på Østlandet på slutten av 1930-tallet, og sto for en ny avlsideologi. De ga opp raseavlen, og populasjonsavl med produksjonsegenskaper som eneste avlsmål var retningen for NRF. De gamle tradisjonelle rasene ble etter tur forbigått i melkeytelse fra 1950-tallet, og en etter en var de i ferd med å forsvinne. 1970- og 1980-tallet var telemarksfeet nært ved å bli utrydda. Det var da bare noen få bønder som fortsatt hadde rasen i fjøset.

På midten av 1980-tallet ble det igjen et økt fokus på de gamle storferasene. Opprettelsen av Norsk Bufe i 1984 og Genressursutvalget for husdyr i 1986 markerte et vendepunkt. Aktiviteten i Landlaget hadde vært nede i en lang periode, og det første årsmøtet på 13 år ble avholdt i 1988. Bevaringsarbeidet for de gamle storferasene kom etter hvert i gang. Norsk Landbruksmuseum på Ås ble en sentralaktør på oppdrag fra genressursutvalget. I 1991 reiste to av konsulentene rundt å registrerte alle kjente telemarkfe. Da fant de at det var 103 kyr og 65 kviger igjen av telemarkfeet som var minst 7/8 rasereine, i tillegg var det 30 kyr og 43 kviger som var mellom 3/4 og 7/8 rasereine.

Interessen for telemarkfeet har siden vært jevnt stigende. Fjellets dronning har igjen markert seg tydelig i folks bevissthet. I 2006 feiret rasen 150 årsjubileum på Dyrsku’n i Seljord. Jubileet ble markert med kuparade, utstillingen cow-parade, moteshow med klær sydd av telemarkfeskinn og jubileumsmiddag, og ikke minst var det den største samlingen av telemarkfe på 50 år med over 60 påmeldte kyr til Dyrsku’n.

Landslaget for Telemarkfe er siden 1988 vært et aktivs avlslag for rasen, og det er Landslaget som er ansvarlig for bevaringen av telemarkfeet. I tillegg til styret er det en egen redaksjonskomite for medlemsbladet Telemarkskyri, det er et avlsutvalg med egen livdyrformidler og det er et eget utsalg for bøker og gaver knyttet til rasen. Det er i dag ca. 500 kyr som er minst 7/8 rasereine.

Spor fra din side.

© 2008- Landslaget for telemarkfe | Utviklet med WordPress av tMedia | Logg inn
E-post: post@telemarkfe.no | Tlf: 97982727 | Orgnr: 969565889
Post: Landslaget for telemarkfe, V/Dyrsku’n Arrangement AS, Nordbygdivegen 60, 3040 Seljord